mariacutie1    

sånn jeg var før.

overskriften sier det meste.

før var jeg ei jente som altid var med brødrene mine, og kompisene dems. jeg var ikke noe jente jente, men ei gutte jente. jeg gikk bare i gutte klær, det var mye bedre å gå med gutte klær.. jeg gikk i gjogge bokser store gensere og t-sjorter, digre shortser (sånne som gutter bruker).
jeg var liksom en av brødra mine, men nå er de liksom 19(snart 20) og 22 år. og jeg er liksom aldri med de lengere. jeg savner å være med de. jeg synes den faktisk var morro å være med de, savner faktisk å være med kompisene dems å..
før var jeg ikke redd for noen ting, jeg brydde meg ikke om hva andre sa og mente..
jeg hoppet ned fra nesten 5 meters høyt tak, klatret opp i toppen av over 10 mters høye trær.. jeg var ikke redd for å få vondt, jeg brydde meg ikke om jeg fikk vondt i det heletatt.
jeg brydde meg ikke om jg ble møkkete eller noe.. jeg var rettåslett sånn som brødra mine og kopisene dems.
 
Nå, tørr jeg ingen ting lenger. jeg tørr ikke klatre i trær, nsten ikke å klatre opp på tak, ikke å sykle en gang..
jeg er redd for alt, jeg er ALDRI med brødra mine lenger, eller jeg har vært med dem 1 gang på nesten 2 år.
jeg savner virkelig å være med dem og kompisene dems.
men nå er jeg, DEN  berta, jeg tåler ikke å gå i gjørme, jeg kan ikke gå uten sminke, jeg må gå i søte og pene klær, når jeg snakker tar jeg liksom opp hånda mi  mot munnen, jeg bare er den berta blitt.. jeg blir kvalm av meg selv jo...

Det er lit rart hvordan jeg har blitt. Jeg begynte å bli sånn i slutte av 7.klasse.
men den værste foranringen har skjedd de 2 siste månedene. jeg her forandra meg til en berte. nå er det sikkert ikke lenge til jeg begynner å buke mange lag med brun krem også..
hvis jeg ikke hadde blidt blaga, og kalt masse stygge ting så hadde jeg nåkk ikke blidt sånn jeg er nå.

Og jeg savner faktisk kameratene til brødra mine, det føltes som od de altid passe på meg, jeg var faktisk glad i de, de betydde noe for meg. Nå er det som om at nesten ingen av de kjenner meg igjen. de sier ikke hei når de møter meg, de kjenner meg liksom ikke igen lenger.

men jeg kjenner egentlig ikke igjen meg selv lenger heller, jeg har forandret meg masse gjennom årene.
jeg savner den gamle meg, men hvis den nye meg gjør så jeg blir lakt merke til (på en possetiv måte) så kan jeg like den jeg har blitt, men jeg er litt for bertete blitt...

Jeg ligger i Midten over hunden xP (tatt for ca. 3-4 år siden.

Meg for litt over et 1 år siden.

Jeg og lille broren min i starten av sommerferien 2011.

meg i sommerferien 2011.

 etter sommerferien før høstferien engang i 2011
(jeg sitter helt utters til venster også er det 2 av 3-meningene mine i modten og broren min til høyre.)

 Meg på juleaften 2011

jeg og brødra mine på juleaften 2011

meg for litt over en måned siden.

meg for 2-3 uker siden.

sånn jeg er nå..

kommer bilder senere fra når jeg var mindre ennå mindre en det jeg er på de bildene jeg har lakt ut allerede og tydligere bilder om/fra hvordan jeg er nå.


~Maria careface♥





Skrevet 14.03.2012 kl.18:55 i Blogg 4 kommentarer Permalenke Tips en venn

4 kommentarer

Ole-Henrik

14.03.2012 kl.19:01

awf :/

Liker deg for den du er uansett hvordan du ser ut jeg da Maria :)
Maria Careface

14.03.2012 kl.19:04

Ole: hehe, aww takk<3 xP
Thomas

14.03.2012 kl.19:26

:/ :/

jeg vil være glad i deg uansett hvordan du velger å leve livet ditt ;)<3 og jeg syns du er fin uansett ;)<3
Maria Careface

14.03.2012 kl.19:40

Thomas: tnååe<3 takk<3

Skriv en ny kommentar

hits